Dette er en artikkel publisert av ukemagasinet «Vi Menn» 11. februar 2022

Overlatt til seg selv: Hjemløse kyr på gatene i byen Siliguri i den indiske delstaten Vest Bengal
Men, flere og flere av delstatene i India forbyr slakting av kveg. Men når kyrne ikke lenger produserer melk og bøndene ikke har råd til å fø på dem, blir de dyttet ut på gata

 

ALTETENDE: Når kyrne blir sultne nok eter de plast og alskens annet de finner på søppeldyngene.
HELLIG KU: Kuas hellighet er en sentral del av hinduismen. Hinduer ser på kua som en mor for alle mennesker fordi man drikker morsmelk bare i noen måneder og kumelk hele livet. Og det er ikke bare melken som er en ressurs til hinduer i India. Avføringen har tradisjonelt også vært en viktig ressurs og kuas urin har vært brukt til desinfisering

HELLIGE KUER

Flere og flere av delstatene i India forbyr slakting av kveg. Men når kyrne ikke lenger produserer melk og bøndene ikke har råd til å fø på dem, blir de dyttet ut på gata.

Kua, hellig for noen og nødvendig for andre, er utvilsomt ­Indias mest splittende dyr. For hinduene som utgjør 80 prosent av landets 1,3 milliarder mennesker er kyr hellige. De er et symbol på både velstand og overflod. Derfor er det helligbrøde å ofre eller avlive en ku. Men for muslimer, kristne og Indias lavere kaster er storfekjøtt en del av dietten. Det er også billigere enn for eksempel kylling eller fisk. I tillegg har kvegdrift vært en viktig del av levebrødet til muslimene i generasjoner. De selger storfekjøtt og eier de fleste av landets slakterier. 

Siden Indias nåværende statsminister Narendra Modi kom til makten i 2014 har han jobbet for å fremme hinduistiske verdier, som å ære kua, som var valgkampløfter han kom med for å få støtte fra det store hindu-flertallet. Modi som ble gjenvalgt i 2019 er selv hindu og representerer partiet Bharatiya Janata som består av et nettverk av hindu fundamentalist-grupper som vil at India skal være en nasjon hvor hindu står over de andre religionene.

De forskjellige delstatene styrer selv i stor grad sin jordbruks­politikk. Det er ingen nasjonal lov om slakting av husdyr, deriblant kveg. I flere av delstatene var det forbudt å slakte kveg allerede før Modi kom til makten, men andre har nå fulgt etter og forbudt både slakt av kveg, transport og salg av storfekjøtt. Bøtene for å bryte forbudet er blitt større og til og med bevisbyrden er snudd på hodet. Det er ikke påtalemyndighetene som må bevise skyld, det er den som blir beskyldt som må bevise sin uskyld. 

I tillegg har noen delstater gått enda et skritt lenger og gitt private grupper fullmakt til å håndheve forskriftene. Dette har ført til at ­grupper av «kuvoktere» er blitt opprettet i de mest hindu-fanatiske delstatene som tyr til både angrep og lynsjinger av folk som blir mistenkt for å tenkt å bruke kua til noe matnyttig.

India er verdens nest største melkeprodusent etter USA. Ved siste opptelling har landet over 192 millioner kyr. Av dem er 22 millioner uproduktive. Den vanligste endestasjonen for kyr som ikke produserer melk var før de nye, strenge lovene muslimske slakterier. I dagens ­situasjon kan ikke melkebøndene lenger selge kyrne når de ikke lenger produserer melk. Men de har ikke råd til å fø på dem heller. De må bare bare åpne grinden og dytte dem ut og vekk.

Resultatet er blitt at flere og flere av de hjemløse kyrne snubler rundt på veiene, i landsbyene og storbyene, de forårsaker ulykker og de graver i dynger og søppeldunker etter noe å spise, alt fra råttent matavfall til plast. Og paradoksalt nok så ender denne beskyttelsen mot avliving av hinduenes helligste og mest ærede dyr med at de ender sine dager desorienterte, utsultede og skabbete. 

I et forsøk på å lindre problemet er det blitt opprettet en rekke  gaushhalas, «pleiehjem for hjemløse kyr» rundt om i hele landet. ­Pleiehjemmene har en historie som går helt tilbake til de aller eldste kjente hindu-sivilisasjonene for fire til fem tusen år siden. Det er i dag over 5000 av disse pleiehjemmene i India som har som hovedoppgave å sørge for beskyttelse og velvære for kyrne. De får både statsstøtte og blir sponset og drevet av veldedighetsorganisasjoner. 

Det største pleiehjemmet ligger i byen Jaipur, hovedstaden i del­staten Rajasthan. Hjemmet ble etablert av de lokale styresmaktene i 2004 og blir i dag drevet av veldedighetsorganisasjonen Sri Krishna Balram Seva Trust. Hingonia gaushala – som er navnet på pleie­hjemmet – er på 260 hektar og har til enhver tid plass til 13 000 kyr.

I Jaipur er det forbudt ved lov å dumpe en ku i byen, forteller Radha Gopal Dasa mens han står ved porten til pleiehjemmet og ­venter på en transport med kyr som er på vei. 26 år gamle Radha er medlem av Krishna-bevegelsen. Han kom til pleiehjemmet i 2019 etter å ha fullført studier i jordbruksnæring. – Vi har seks lastebiler som vi sender ut i gatene hver dag for samle opp mellom 35 og 50 av kyrne som vandrer utsultede og forlatte rundt om i gatene, forteller han.

Indias største pleiehjem for kyr har rundt 400 arbeidere, cirka 150 av dem bor på stedet, flere av dem med sine familier. En hjørnestein i den veldedige bedriften er veterinær-hospitalet som har kapasitet til å ta imot 400 kyr. Her blir alt fra glassplinter og trefliser til svulster ­fjernet med påfølgende hvile og rehabilitering. 

Mens vi står der ankommer en lastebil med seks kyr som er blitt hentet fra gatene i Jaipur. – Dette er en veldig stressende opplevelse for kyrne som har levd hjemløse i bygatene i lang tid, forteller Radha akkompagnert av Hare Krishna mantra-musikk fra høyttalere spredt rundt om på pleiehjemmet. – Vi bruker musikken til å roe ned kyrne og få dem til å føle seg så komfortable som mulig. 

Alle disse pleiehjemmene hvor kyrne blir tatt hånd om, pleiet og matet i påvente av en naturlig død virker i all sin merkverdighet som den beste løsningen på et problem som har gått fra vondt til verre på grunn av en regjering som både skrur tiden tilbake gjennom å lovfeste radikal hinduisme og samtidig love å fremme økonomisk vekst og velstand. Det blir som to kyr som løper i hver sin retning. 

Døende kyr opptar mange Indere – og, for mange er det en ære å få stelle disse dyrene i livets siste fase
Kumøkk ble brukt som gjødsel, til brensel og husbygging. Kumelk gav befolkningen melk, ost og smør. Og urinen ble brukt som rensemiddel. Men kuas aller viktigste funksjon var at den fødte okser. Og oksene ble brukt til å pløye jordene

 FJERNADOPTER ET BARN

SPONSOR A CHILD

HELLIGE KUER I INDIA – INDIA’S MEST SPLITTENDE DYR!
nb_NO