Bli fadder

Vi setter stor pris på din interesse for å bli fadder!

Klikk her for å starte et fadderskap

SevaChildren ble startet som et svar på en av India’s moderne tragedier hvor anslagsvis 80 millioner hjemløse og fattige barn bor. I dag fokuserer SevaChildren sin innsats på noen få landsbyer og slumområder i Sørøst India, hvor fattigdom og håpøshet er ekstrem og behovet for støtte til disse barna er svært viktig. Vi jobber sammen med vår indiske søsterorganisasjon SevaChildren India. Ved først å fokusere på barn i noen områder, og deretter utvide våre tjenester til også å omfatte flere barn i regionen, tror vi at vi kan få maksimalt ut av dine bidrag og dermed gi større fordeler til flere barn i nød.

SevaChildren hjelper ett barn av gangen!

For å forstå viktigheten fullt ut i å støtte et enkelt barn, og derigjennom hjelpe familien og nærmiljøet også, må man forstå forholdene og miljøet der barnet og familien bor; hver dag, hele året og ofte hele livet.

Tenk deg at din familie, som bor i et lite hus med bare ett rom, og som er laget av gjørme, må klare seg på en gjennomsnittlig inntekt som er mindre enn 6 kroner dagen. Dette skal dekke alle grunnleggende behov for familien. Det er ikke noe ordentlig gulv i huset; de spiser sine måltider her, ber og sover på dette skitne gulvet. Når regnet kommer blir gulvet forvandlet til gjørme og vanndammer. De fleste av disse familiene bruker vann fra en felles offentlig vannkilde i landsbyen. Vannet er generelt av svært dårlig kvalitet og for å få tilgang til det, betyr det ofte lange spaserturer. Og husk – en spasertur foregår i ekstrem varme og også under dårlige værforhold.

Familiens enkle måltider består ofte av ragi mudde/sambhar (baller av ragideigen tilsatt karri), eller ris/karri. De tilbereder maten i enkle aluminiumskjeler. Til matlagingen brukes ved. Det er ingen luftkondisjonering i disse hjemmene. De fleste av husene har også bare en lyspære som er gitt av lokale myndigheter. Flertallet av husene har ikke noe toalett; ej heller har lokalsamfunnet noen spesielle områder for søppelkasting. Familiene må derfor bruke utendørsområder som et toalett. Dette er nedverdigende, spesielt for jentene, og sannsynligvis umulig for oss fullt ut å forestille oss.

De fleste av disse barna går på offentlige skoler som generelt er svært små og dårlig utstyrt. Det er vanlig at så mange som 50 barn er sammen i bare ett rom og med bare en lærer. Barn fra første til åttende klasse i alderen 8 – 12 år får alle undervisning i dette ene klasserommet. Regjeringens støtte dekker bare det mest nødvendige ved driften av skolen. Eksempelvis kan dette være skolehuset og lønn til en lærer. Ingen midler er avsatt til lekeplass, leker eller til lekeapparater. Det er ingen toaletter på disse skolene. Ikke noe bibliotek, ingen datamaskiner, ingen førstehjelp osv. Svært få skoler har vanntank – og om de har det er vannet av en meget dårlig kvalitet. Men alle offentlige skoler gir i prinsippet ett måltid mat til elevene ved lunsjtid, bestående av ris/sambhar (indisk curry) og noen ganger ett egg. Dette dekker imidlertid ikke de ernæringsmessige behovene som barna har.